Dør Skotfoss sammen med kulturen?

Eller dør kulturen sammen med Skotfoss? En sensommerprat med en

kar bokstavelig talt bak kulissene.

Så fikk vi da en smak av sommer i

september. Solen er i ferd med å gå ned

over Gulset. Der treffer vi en blid kar med

navn Paal Gjestang. At vi klarer å treffe han hjemme er en tilfeldighet. En hektisk

jobbhverdag og mange fritidsaktiviteter gjør at han sjeldent sitter på rumpa hjemme. En av han mange fritidsgeskjefter er å være leder for Skien Revyteater på Skotfoss.

Da vi spør han hvorfor han er engasjert på Skotfoss og med revy, får vi en lang utredning, via mange omveier. Svaret hans kan vel kanskje oppsummeres slik: tilfeldigheter. Men han er veldig klar på

at vi ikke får se han på scenen i noen revy eller skuespill, selv om han er vant til å så på en scene når han spiller i band.

Økt toleranse og fellesskapsfølelse

Pål og hans bedre halvdel May Britt er begge opptatt av et levende kulturliv. Og

med et levende kulturliv mener han et kulturliv der folk involverer seg. Ikke bare

bli underholdt. Han understreker at slike aktiviteter er viktig for læring, økt toleranse

og fellesskapsfølelse og kan påvirke bolyst, trivsel og folkehelse. Levende kulturarv og kulturliv er med på å skape et levende lokalsamfunn.

Og det finner du på Skotfoss, spør vi. Det blir stille noen sekunder, før Paal

innrømmer at Revyteater på Skotfoss sliter. Vi er for få medlemmer, sier han.

Ti til tolv medlemmer klarer ikke å holde Revyteateret i gang med forstillinger.

Vi gjør jo dette fordi det skal være moro

Medlemmene gjør en fantastisk innsats, men arbeidsoppgavene til hver enkelt blir for store. Vi har kreative folk som medlemmer, de står på med skriving av tekster, lager kulisser også videre, men det blir rett å slett for mye på hver enkelt midt i en hektisk hverdag. Vi gjør jo dette fordi det skal være moro. Det at folk ikke engasjerer seg i lokale aktiviteter, det er vel ikke noe nytt på Skotfoss? Det er jo flere foreninger og lag som sliter, og til og med har lagt ned aktiviteten.

Er Skotfoss i ferd med å dø?

Nei da, Skotfoss er ikke død, skyter Paal inn raskt, i alle fall ikke på

følelsesmessige plan. Skotfossfolk oppfatter nok fortsatt lokalsamfunnet som noe meningsfullt. Og dette er nok ikke spesielt for Skotfoss-samfunnet. Dette er nok noe som skjer overalt. Folk blir passive tilskuere til kulturen. Det beste er jo å være en del av kulturen. Kjenne felleskapet. Kjenne gleden av få noe til. Skape noe. Paal lyser opp.

Men mange mener vel at forholdene ikke blir lagt godt nok til rette for de små lokalsamfunnene, spør vi. Det er lett å peke på andre når en mener at ikke alt er som det skal i lokalsamfunnet. Politikere legger til rette for aktiviteter. Regjering, fylket og kommune lager strategier og handlingsplaner for at lokalsamfunnet skal leve. Og ofte følger det med penger. Husk nå på at når jeg peker på andre, så peker flere fingre på meg selv. På Revyteater har vi vårt eget hus. Mange dugnadstimer har gått med, men også offentlige midler. Vi får støtte gjennom teaterorganisasjoner som Vestfold og Telemark Teaterråd, Frilynt med flere. Vi i Skien Revyteater på Skotfoss har god økonomi. Men vi mangler altså folk. Sier du nå, Paal, at Skien Revyteater på Skotfoss må legge ned virksomheten sin? Det høres da dramatisk ut?

Ja det er dramatisk, sier Paal. I mange år har vi drevet foreningen med litt for få folk. Spesielt folk fra Skotfoss glimrer med sitt fravær. Vi har hatt medlemmer fra hele Skien, fra Brevik, fra Herre, men nå har vi kun ett par fra Skotfoss. Vi vil gjøre et forsøk på å samle folk på Skotfoss, som brenner for et levende lokalsamfunn, til et møte på Festiviteten den 16 oktober kl. 18 Vil ikke Skotfoss-samfunnet ha et lokalt revyteater, så er det nok kroken på døra.

Et alvorlig uttrykk har kommet frem i Paal sitt ansikt. Er du lei deg for dette?

Ja, repliserer han umiddelbart. Over tretti år med revy og teater vil være historie. Over tretti år med ablegøyer, fjas, skjemt og alvor. Over tretti år med samhold, engasjement, venner og glede.

La oss heller håpe at det blir tretti nye år. La oss håpe på mer enn tretti nye år med et levende kulturliv på Skotfoss og på Festiviteten.